FOR SAMARBEIDET MELLOM SRY, FAGLIGE RÅD OG UTDANNINGSDIREKTORATET

Gjeldende fra september 2021

Mandatet og retningslinjene beskriver rådenes oppgaver og sammensetning og gir føringer for samarbeidet mellom Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY), de faglige rådene og utdanningsmyndighetene i oppnevningsperioden 2021–2025.

Hvis det blir behov for endringer i retningslinjene i løpet av oppnevningsperioden, skal det skje i samarbeid mellom SRY og Utdanningsdirektoratet.

1. Partssamarbeid om fag- og yrkesopplæring

Trepartssamarbeidet om fag- og yrkesopplæringen handler om at arbeidslivets organisasjoner og myndighetene sammen skal komme frem til gode løsninger. Det offentlige utdanningssystemet i Norge og partene i arbeidslivet har lange tradisjoner for å samarbeide. Organisasjonene kjenner samfunnsbehov, arbeidsmarkedspolitikken og behovet for kompetanse i arbeidslivet, mens myndighetenes representanter kjenner de nasjonale målene, lov og regelverk, finansiering og vilkårene som er satt på politisk og administrativt nivå. Trepartssamarbeidet skal bidra til at man sammen utvikler løsninger som på best mulig måte ivaretar både individets, arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse.

I opplæringsloven er Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) hjemlet i § 12-1, og de faglige rådene i § 12-2. SRY og de faglige rådene er rådgivende organ for utdanningsmyndighetene. Utdanningsdirektoratet har en koordinerende rolle, og skal bidra til at SRY og de faglige rådene får tilgang til kompetansen i direktoratet, og til den informasjon som blir utarbeidet i eller kommer til direktoratet.

Reindriftsfaget og de fem duodjifagene er kulturbærere for samisk nærings- og samfunnsliv. Det er Sametinget som fastsetter læreplanene for disse fagene, og de samiske utdanningsmiljøene deltar i de faglige rådene som har ansvaret for fagene.

1.1 Internasjonale forpliktelser

Partssamarbeidet er forankret i ILO-konvensjon nr. 142 om yrkesrettledning og yrkesopplæring, som Norge ratifiserte i 1976. Konvensjonen forplikter statene til å utforme og gjennomføre politikk, retningslinjer og tiltak for yrkesveiledning og yrkesopplæring i samarbeid med arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner og andre interesserte organisasjoner der det passer seg (artikkel 4 og 5).

Norge har også særlige forpliktelser knyttet til urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur. Dette er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.

2. Mandatet for SRY og faglige råd

2.1 Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i henhold til § 12-1 i opplæringsloven og skal gi departementet råd og ta initiativ for å fremme fag- og yrkesopplæringen. SRY skal ha et overordnet ansvar og strategisk perspektiv, som bygger på relevant arbeidslivskompetanse. SRY skal være et forum for dialog mellom departementet, partene i arbeidslivet, elev- og lærerorganisasjonene og skoleeier.

Det er departementet som fastsetter mandat for SRY. Mandatet inneholder en nærmere beskrivelse av SRY sine oppgaver. Det tas forbehold om at det kan komme endringer i oppnevningsperioden.

SRY skal:

• arbeide for å fremme yrkesfagene, og bedre tilgangen på læreplasser
• bidra til å utvikle fag- og yrkesopplæringen, inkludert karriereveiledning, slik at den ivaretar den enkeltes, virksomhetenes og samfunnets behov for kompetanse
• bidra til samarbeid mellom aktuelle aktører for fag- og yrkesopplæringen nasjonalt, regionalt og lokalt, samt mellom bransjer og sektorer
• gi råd om fag- og yrkesopplæringens rolle i den samlede utdannings- og kompetansepolitikken
• ta initiativ til forskning og innovasjon i fag- og yrkesopplæringen
• gi råd om antall faglige råd og rådenes arbeidsområde og sammensetning
• ha en aktiv rolle i det internasjonale samarbeidet for å utvikle fag- og yrkesopplæringen

2.2 De faglige rådene

De faglige rådene er rådgivende organ for statlige utdanningsmyndigheter og oppnevnes av Utdanningsdirektoratet. De skal fremme arbeidslivets behov og synspunkter overfor myndighetene og ha innflytelse på hele opplæringsløpet. Hvert fag eller fagområde som har læretid i bedrift, og hvert yrkeskompetansefag skal være tilknyttet et faglig råd, og det er etablert ett faglig råd for hvert utdanningsprogram. Rådene bidrar til å utvikle fag- og yrkesopplæringen innenfor de respektive fagene og tilgrensende fagområder.

De faglige rådene skal:

• bidra til et godt kunnskapsgrunnlag om utdanningsprogrammet
• følge med på søking, gjennomføring og verdsetting i arbeidslivet for fagene og fremme forslag som kan bidra til å utvikle utdanningene
• identifisere endringer i kompetansebehov i arbeidslivet og fremme forslag til endringer i læreplanene og tilbudsstrukturen for vg1, vg2 og vg3
• gi råd til utdanningsmyndighetene i utviklingen og forvaltningen av utdanningene
• foreslå medlemmer til læreplangrupper og nasjonale klagenemnder og sakkyndige til ordningen med godkjenning av utenlandsk utdanning
• bistå med kvalitetssikring av yrkesbeskrivelser på utdanning.no

I oppnevningsperioden 2021–2025 vil rådenes oppgaver være knyttet til iverksettingen av fagfornyelsen i yrkesfagene.

Faglig råd har avgjørende innflytelse på det faglige innholdet i læreplaner på vg3. Dette innebærer at myndighetene skal legge til rette for å iverksette forslag til endringer i læreplaner på vg3 dersom de ikke er i strid med opplæringslov eller forskrift, de ikke har større økonomiske konsekvenser og ikke har vesentlige konsekvenser for innhold eller struktur på vg1 og vg2. Myndighetene skal legge særlig stor vekt på de faglige rådenes forslag til endringer i tilbudsstrukturen på vg3. Beslutningsmyndigheten ligger hos Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.

2.2.1 Utviklingsredegjørelser

En gang i løpet av oppnevningsperioden skal de faglige rådene utarbeide en utviklingsredegjørelse der de gjør greie for den faglige utviklingen og endringer i bransjen/sektoren som får betydning for utdanningstilbudet. De skal basere redegjørelsen på bransjekunnskap, tilgjengelig forskning, analyser og prognoser. Utdanningsdirektoratet skal utforme bestillingen til utviklingsredegjørelsen i samarbeid med de faglige rådene og sette en frist for arbeidet.

2.3 Sekretariatet

Utdanningsdirektoratet er sekretariat for SRY og de faglige rådene. Sekretariatet tilrettelegger for rådene og er et bindeledd mellom Utdanningsdirektoratet og rådene.

Sekretariatet skal:

• bidra til informasjonsflyt og kompetanseoverføring mellom SRY, de faglige rådene, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet
• tilrettelegge Utdanningsdirektoratets kunnskapsgrunnlag for bruk i de faglige rådene og SRY
• legge frem saker av relevans for SRY og de faglige rådene og holde rådene orientert i saksbehandlingen av endringsforslag
• planlegge, gjennomføre og følge opp rådsmøtene i samarbeid med arbeidsutvalgene og bidra til at rådene har tilgjengelig informasjon om sakene som skal behandles
• bidra i arbeidet med å utforme velbegrunnede og dokumenterte forslag og anbefalinger til utdanningsmyndighetene fra SRY og de faglige rådene
• følge utviklingstrekk i arbeidsmarkedet og orientere rådene om viktige endringer
• medvirke til at rådenes arbeid er i henhold til mandatet og retningslinjene

Utdanningsdirektoratet finansierer sekretariatet for SRY og de faglige rådene, og dekker reise- og møtekostnader for rådsmedlemmene. Organisasjonene dekker tapt arbeidsfortjeneste ved behov.

3. Sammensetning og oppnevning av SRY og de faglige rådene

3.1  Sammensetning av SRY

SRY skal ha 14 medlemmer og være sammensatt av personlig oppnevnte representanter fra arbeidstakerorganisasjonene (herunder lærerorganisasjoner), arbeidsgiverorganisasjonene, nasjonale og regionale utdanningsmyndigheter og elever/lærlinger. Hvert medlem er oppnevnt for fire år av gangen og skal ha en personlig vararepresentant. Arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentantene skal til sammen utgjøre flertallet i organet.

3.2  Sammensetningen av faglige råd

Rådene skal være sammensatt av like mange representanter fra arbeidstakerorganisasjonene som fra arbeidsgiverorganisasjonene, og sammen skal de danne et flertall i rådene. I tillegg skal skoleeier, pedagogisk personell og elever være representert i rådene.

Organisasjonene som oppnevnes i rådene, bør reflektere størrelsen på lærefagene i utdanningsprogrammene målt i antall lærlinger. Medlemmene i de faglige rådene skal så langt det er mulig, dekke hele kompetanseområdet som utdanningsprogrammene består av.

Rådene kan suppleres med andre organisasjoner der kompetanse ikke kan hentes fra partene i arbeidslivet. Observatører oppnevnes ved behov.

3.3 Oppnevning

SRY oppnevnes av Kunnskapsdepartementet i henhold til § 12-1 i opplæringsloven, og departementet fastsetter SRYs sammensetning og mandat.

Kunnskapsdepartementet har delegert myndigheten til å oppnevne de faglige rådene til Utdanningsdirektoratet, og etter forslag fra SRY er det Utdanningsdirektoratet som fastsetter hvilke faglige råd som skal oppnevnes, hvilke faglige felt det enkelte rådet skal dekke, og rådets sammensetning og oppgaver.

SRY og de faglige rådene oppnevnes for fire år av gangen og skal ha minst 40 prosent av begge kjønn i hvert enkelt råd. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes etter forslag fra organisasjonene.

Hvert medlem har et oppnevnt varamedlem, og medlemmet har ansvaret for dialogen mellom dem. To organisasjoner kan dele én plass i et råd som henholdsvis medlem og varamedlem. Organisasjonene skal avtale på forhånd om rollene skal byttes i løpet av oppnevningsperioden.

Både medlemmene og varamedlemmene kan skiftes ut i løpet av oppnevningsperioden. Organisasjonen som er oppnevnt, skal da foreslå et nytt medlem. Sekretariatet følger med på at varamedlemmer blir innkalt ved behov, og kan be organisasjonene foreslå et nytt medlem dersom et medlem gjentakende ganger ikke deltar i rådets arbeid. Dersom et rådsmedlem trekker seg, skal varamedlemmet møte fast frem til et nytt medlem er oppnevnt.

3.4 Konstituering

SRY og de faglige rådene konstituerer seg selv. De faglige rådene skal oppnevne en leder, en nestleder og et arbeidsutvalg (AU).

4. Organisering av arbeidet

4.1 SRY

Møtene i SRY forberedes i samarbeid mellom SRYs ledelse, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Representantene i SRY skal være faglig oppdatert, ha klargjort sine standpunkt og sikret at disse er forankret i organisasjonen de representerer. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet skal bidra til at SRY får tilgjengelig informasjon.

SRY møtes normalt seks ganger i året. I tillegg kan SRY ta initiativ til seminarer og konferanser om aktuelle temaer og nedsette arbeidsgrupper.  SRY kan foreslå for Kunnskapsdepartementet og/eller Utdanningsdirektoratet at det opprettes arbeidsgrupper eller utvalg.

SRY har sammen med sekretariatet ansvar for en god dialog med de faglige rådene om saker som behandles i SRY.

4.2 De faglige rådene

De faglige rådene gir i hovedsak sine anbefalinger til myndighetene gjennom formelle møter. Representantene i rådene skal være faglig oppdatert og ha klargjort standpunktene sine, noe som innebærer at de må ha sikret at disse er forankret i organisasjonen de representerer.

Arbeidsutvalget er i samarbeid med sekretariatet ansvarlig for å lede arbeidet i rådet. Sekretariatet skal være forberedt og ha sikret at rådsmedlemmene har tilgang til tilgjengelig informasjon. Innkallinger og saksdokumenter skal være tilgjengelig for rådsmedlemmene minst én uke før rådsmøtet. Rådsmøtene er et møtepunkt for rådene og myndighetene. På møtene kan rådene utvikle en årsplan for arbeidet og møter i det kommende året.

Rådene skal gjennomføre fire–seks dagsmøter i året, og ved behov kan det avholdes flere møter. Rådene velger selv møteform. Arbeidsutvalgene avholder møter etter behov, men de må ha minst ett møte før rådsmøter for å forberede sakslisten.

Varamedlemmene skal holde seg oppdatert på arbeidet i de faglige rådene og skal få tilgang til innkalling og referater. Dersom et rådsmedlem må melde forfall, må medlemmet kalle inn varamedlemmet. I løpet av det første året i oppnevningsperioden skal de faglige rådene gjennomføre ett møte der også vararepresentantene deltar.

4.3 Samarbeid mellom faglige råd og SRY

De faglige rådene og SRY skal samarbeide og orientere hverandre om pågående arbeid. SRY skal innhente kunnskap fra de faglige rådene ved behov. Det avholdes fellesmøter mellom SRY og tre representanter fra hvert av de faglige rådene etter behov. Minst én gang i året skal SRY invitere de faglige rådene til et møte for å drøfte overordnede problemstillinger og saker som har betydning for flere faglige råd. På forhånd skal de faglige rådene melde inn saker som har betydning for flere råd. Referatene fra SRY-møtene skal gjøre tilgjengelige for de faglige rådene.

4.4 Møtearena mellom faglige råd

Arbeidsutvalgene i de faglige rådene skal møtes jevnlig, og rådene skal ta initiativ til å drøfte saker som har betydning for flere faglige råd. Det er i hovedsak arbeidsutvalgene selv som skal sette agendaen for møtene.

4.5 Arbeidsform ved ekstraordinært arbeid

Rådene kan ha behov for å benytte andre arbeidsformer enn rådsmøtene for å utrede større problemstillinger eller ved arbeid av et stort omfang. Når det er behov for å trekke inn spisskompetanse for å belyse et tema innenfor rådenes mandat, kan de opprette arbeidsgrupper og ta initiativ til seminarer og dialogmøter. Organisasjonene betjener arbeidsgruppene selv, men kan be sekretariatet om bistand. Rådene kan i tillegg søke om støtte for å arrangere seminarer, dialogmøter med bransjene/sektorene og lignende, og de kan få dekket utgifter til foredragsholdere. Arbeid av ekstraordinært omfang kan honoreres etter søknad til Utdanningsdirektoratet. Arbeid som ikke honoreres, dekkes av organisasjonen selv.

4.6 Fylkesbesøk

De faglige rådene kan søke Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre et fylkesbesøk i året. Hensikten med fylkesbesøk er å skape en dialog mellom rådene og fylkeskommunene, bransjer/sektorer og skoler om utfordringer i utdanningsprogrammet.

5. Generelt om endringsforslag

Dette kapittelet gir føringer for hvordan rådene og Utdanningsdirektoratet skal jobbe sammen med forslag til endringer i fag- og yrkesopplæringen.

SRY og de faglige rådene kan til enhver tid foreslå endringer innenfor alle områdene som omfatter fag- og yrkesopplæringen. SRY har i hovedsak ansvar for overordnede og tverrgående problemstillinger, mens de faglige rådene har et særlig ansvar for tilbudsstrukturen og læreplanene i de enkelte utdanningsprogrammene.

Myndighetene skal involvere SRY og de faglige rådene i arbeidet med endringer i yrkesfagene.

5.1 Arbeid med endringsforslag

Utdanningsdirektoratet, SRY og de faglige rådene arbeider etter utredningsinstruksen når det gjelder alle typer endringsforslag.

Utredningsinstruksen

Formålet med utredningsinstruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer. Instruksen inneholder minimumskrav til en utredning i form av seks spørsmål som skal besvares i alle utredninger:

1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
2. Hvilke tiltak er relevante?
3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Les mer om utredningsinstruksen.

Rådene sender sine endringsforslag til Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet sender skriftlige bestillinger til rådene i saker der rådene skal gi en anbefaling. Rådene gir innspill direkte i prosessen. Utdanningsdirektoratet og partene i arbeidslivet har sammen et ansvar for å opplyse sakene så godt som mulig og gjensidig informere hverandre om pågående prosesser.

Utdanningsdirektoratet legger frem saker av mer overordnet og prinsipiell karakter for SRY.

Når det gjelder forslag for vg3, kan de faglige rådene være involvert i hele saksforberedelsen som leder frem til et vedtak i Utdanningsdirektoratet eller til en anbefaling til Kunnskapsdepartementet, eller Sametinget når det gjelder læreplaner som Sametinget fastsetter.

5.2  Beslutninger av endringer i tilbudsstruktur og læreplaner

Kunnskapsdepartementet er beslutningsmyndighet og fastsetter alle endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Utdanningsdirektoratet har delegert myndighet fra Kunnskapsdepartementet til å fastsette læreplaner i programfag. Sametinget gir forskrifter om læreplaner for særskilte samiske fag. Utdanningsdirektoratet har ansvar for å utarbeide et beslutningsgrunnlag og påse at utredningsinstruksen blir fulgt. Utredningen skal være så omfattende og grundig som nødvendig.

Saker som omhandler lov og forskrifter, og som bryter med eksisterende rammer og prinsipper, eller som på en annen måte har en politisk karakter, vil bli sendt til Kunnskapsdepartementet for behandling, og i enkelte tilfeller til Stortinget. De faglige rådene skal holdes orientert om alle beslutninger og om progresjonen i prosessen.

Dersom det oppstår uenighet mellom Utdanningsdirektoratet og faglige råd i spørsmål som angår læreplaner, skal saken legges frem for Kunnskapsdepartementet. I spørsmål om den yrkesfaglige tilbudsstrukturen blir Kunnskapsdepartementet involvert i alle saker ettersom de fastsetter endringene. En eventuell uenighet skal komme frem av saksgrunnlaget.

Følgende prosedyre skal benyttes i behandlingen av uenighet:

1. Uenighet løses på saksbehandlernivå mellom det faglige rådet og Utdanningsdirektoratet.
2. Leder i Utdanningsdirektoratet deltar på møte med arbeidsutvalget til det faglige rådet for å finne en løsning.
3. Saken blir behandlet på ledernivå av leder og nestleder i SRY, leder i faglig råd saken gjelder og ledere i Udir. 
4. Utdanningsdirektoratet og det faglige rådet løfter saken til KD sammen.

Dersom det oppstår uenighet i spørsmål som angår læreplaner som Sametinget fastsetter, skal saken legges frem for Sametinget.

6. Endringer i tilbudsstrukturen

Forslag til endringer i tilbudsstrukturen kan komme fra faglige råd, men også fra enkeltorganisasjoner, fylkeskommuner, opplæringskontor og andre. Myndighetene kan også foreslå endringer i tilbudsstrukturen. Les mer om mulige grunnlag og prosedyrer for å gjøre endringer i yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Tilbudsstrukturen for yrkesfagene omfatter utdanningsprogrammene, vg2-tilbud, lærefag og yrkeskompetansefag innenfor fag- og yrkesopplæringen.Se fag- og timefordelingen og tilbudsstrukturen for Kunnskapsløftet.

De faglige rådene skal vurdere behov for endringer i den nasjonalt fastsatte tilbudsstrukturen, og de skal følge aktuelle utprøvinger og forsøk. Se mer om forsøk i kapittel 8.2.

6.1 Saksgang for endringer i tilbudsstrukturen

Utdanningsdirektoratet er det saksforberedende organet for forslag om endringer i tilbudsstrukturen. Kunnskapsdepartementet er beslutningsmyndighet og fastsetter alle endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen.

Utdanningsdirektoratet skal legge til rette for en god dialog med de faglige rådene og skal involvere dem i saksbehandlingen. De relevante rådene blir bedt om å uttale seg i form av et begrunnet råd og eventuelt med tilleggsinformasjon til saken. Dersom de faglige rådene og Utdanningsdirektoratet ikke har klart å komme til enighet i saksforberedelsen, skal dette komme frem i oversendelsen av anbefalingen til Kunnskapsdepartementet.

Når det gjelder forslag om nye tilbud som skal gis i skolen, må også skoleeiers mulighet til å opprette tilbud vektlegges.

6.2  Spesielt for endringer i tilbudsstrukturen på vg3

Myndighetene skal legge særlig stor vekt på forslag og anbefalinger fra de faglige rådene om endringer på vg3. For endringer på vg3 skal også de faglige rådene kunne delta i flere deler av saksforberedelsen.

Det betyr at de faglige rådene skal:

1. vurdere om det foreligger nok informasjon om forslaget til at rådet kan gi råd til Utdanningsdirektoratet
2. bidra til å utforme en anbefaling til Kunnskapsdepartementet om hvorvidt saken skal sendes på høring
3. involveres i utformingen av høringstekster
4. bistå Utdanningsdirektoratet med å oppsummere høringen og utarbeide en endelig anbefaling til Kunnskapsdepartementet

Rådene vurderer selv fra sak til sak i hvor stor grad de vil involvere seg i de ulike prosessene.

7. Endringer i læreplaner for fag

Læreplaner for fag har status som forskrifter til opplæringsloven. Læreplaner for fag skal beskrive den kompetansen elevene eller lærlingene skal utvikle i faget, og består av tre deler:

• en tekst om faget som beskriver fagets relevans og sentrale verdier, fagets kjerneelementer, tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter
• kompetansemålene i faget, som beskriver hva eleven eller lærlingen skal mestre etter endt opplæring på bestemte trinn
• en omtale av vurdering som skal være til støtte for lærere eller instruktører, og en omtale av vurderingsordning

7.1 De faglige rådenes deltakelse i læreplanprosesser

Partene i arbeidslivet skal gjennom de faglige rådene ha innflytelse på læreplanene i hele opplæringsløpet. Utdanningsdirektoratet fastsetter læreplaner i programfagene i videregående opplæring, og Sametinget fastsetter samiske læreplaner. Samarbeidet mellom myndighetene og partene skal sikre at elever og lærlinger får en kompetanse som er relevant, og som verdsettes i arbeidslivet.

Forslag om endringer i læreplanene kan komme fra faglige råd, men også fra enkeltorganisasjoner, fylkeskommuner, opplæringskontor og andre. Myndighetene kan også foreslå endringer i læreplanene. Behovet for endring i læreplanene skal begrunnes. Utdanningsdirektoratet vurderer endringsforslaget og starter en endringsprosess dersom forslaget er tilstrekkelig begrunnet, se kapittel 5. Gjennom de faglige rådene skal partene inviteres til å gi råd og innspill gjennom hele prosessen.

I arbeidet med å endre læreplaner skal Utdanningsdirektoratet opprette en læreplangruppe. Faglig råd skal foreslå medlemmer til læreplangruppen. Utdanningsdirektoratet utarbeider krav til kvalifikasjoner og sammensetningen av læreplangruppen. Disse kriteriene presiseres i brevet til de faglige rådene når de blir bedt om å komme med forslag til medlemmer i læreplangruppen. Læreplangruppen skal levere forslaget sitt til den nye læreplanen til Utdanningsdirektoratet.

7.1.1 De ulike fasene i en læreplanprosess

De faglige rådene skal bidra til beslutningsprosessen i hele rekken av handlinger frem til fastsettingen.

1. Endringsforslaget er behandlet, og læreplangruppen er opprettet.
2. Læreplanen utvikles:
   1. Læreplangruppen utvikler innholdet med utgangspunkt i endringsforslaget
   1. Utdanningsdirektoratet sikrer at alle læreplanene oppfyller de formelle kravene i styringsdokumentene, og sender læreplanen på høring
   1. Det faglige rådet har mulighet til å uttale seg om læreplangruppens utkast
3. Læreplanen fastsettes og publiseres:
   1. Før læreplanen blir fastsatt, blir dokumentet behandlet i det faglige rådet
   1. Læreplaner fastsettes av Utdanningsdirektoratet eller Sametinget. Når det gjelder særløpsfag og vg3, blir det faglige rådet invitert til å delta på fastsettingsmøtet
4. Læreplanen innføres:
   1. Det faglige rådet skal bidra til innføringen av den nye læreplanen gjennom sitt nettverk

7.1.2 Utvikling av og endringer i læreplaner på vg1 og vg2

Partene i arbeidslivet skal gjennom de faglige rådene ha innflytelse på hele opplæringsløpet. Opplæringen på vg1 og vg2 foregår hovedsakelig i skole. Skoleeiers mulighet til å tilby opplæring i nye læreplaner på vg1 eller vg2 vil vektlegges i Utdanningsdirektoratets vurdering av endringsforslag.

7.1.3 Utvikling av og endringer i læreplaner for vg3

I arbeidet med å utvikle nye læreplaner på vg3 for opplæring i bedrift, inkludert særløpsfag og yrkeskompetansefag, skal de faglige rådene ha avgjørende innflytelse på det faglige innholdet. Ifølge mandatet innebærer dette at myndighetene skal legge til rette for å iverksette forslag til endringer i læreplaner på vg3 dersom de ikke er i strid med opplæringsloven eller forskrifter, ikke har større økonomiske konsekvenser og ikke har vesentlige konsekvenser for innholdet eller strukturen på vg1 og vg2.

For å sikre at innholdet i opplæringen tilfredsstiller arbeidslivets behov for kompetanse, skal de faglige rådene delta i følgende prosesser:

• det faglige rådet og Utdanningsdirektoratet skal sammen sette opp en plan for arbeidet med læreplaner
• det faglige rådet skal foreslå representanter til læreplangrupper

De faglige rådene vurderer selv i hvor stor grad de ser det hensiktsmessig å delta i følgende faser av prosessen:

• det faglige rådet deltar på oppstartsmøtet i læreplangruppen.
• det faglige rådet uttaler seg om læreplangruppens utkast
• det faglige rådet sikrer at det faglige innholdet er ivaretatt i høringsutkastet, og gir innspill til høringsspørsmål
• det faglige rådet bidrar i oppsummeringen av høringer og utarbeidelsen av den endelige læreplanen
• det faglige rådet inviteres til å delta på fastsettingsmøtet
• det faglige rådet bidrar til innføringen av den nye læreplanen gjennom sitt nettverk

8. Andre oppgaver i de faglige rådene

8.1 Foreslå medlemmer til klagenemnder og eksamensnemnder

Det kommer med jevne mellomrom klager på fag- og svenneprøver, og Utdanningsdirektoratet har ansvaret for at klagen behandles innen gitte frister, jf. forvaltningsloven § 11 a. Når det skal oppnevnes klagenemnder for fag- og svenneprøver, skal det faglige rådet som representerer det aktuelle faget, gi en innstilling, jf. opplæringsloven § 12-6.

Det kan komme spørsmål om medlemmer til klagenemnder utenom planlagte rådsmøter. Rådene bør da utarbeide en innstilling som vedtas gjennom e-postbehandling eller et ekstraordinært digitalt møte. Dersom det ikke er mottatt forslag til representanter innen den avtalte fristen, har Utdanningsdirektoratet anledning til å innhente kandidater til klagenemnder.

Når det skal oppnevnes eksamensnemnder for å utvikle en sentralt gitt eksamen med lokal sensur for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, kan Utdanningsdirektoratet be det faglige rådet som representerer det aktuelle faget, om å anbefale medlemmer.

8.2 Søknader om forsøk

Opplæringsloven § 1-54 gir departementet mulighet til å innvilge forsøk. Kunnskapsdepartementet har delegert myndigheten for å vurdere søknader om forsøk til Utdanningsdirektoratet.

Forsøk er ofte lokalt initierte og igangsettes for å legge til rette for skoleutvikling og/eller gi kommuner og fylkeskommuner en mulighet til å prøve ut nye pedagogiske og organisatoriske løsninger. Forsøkene er tidsavgrensede, og på bakgrunn av erfaringene som gjøres, kan det bli aktuelt å endre regelverket. Utdanningsdirektoratet innhenter en rådgivende uttalelse fra relevante faglige råd i saksbehandlingen av forsøkssøknader.

8.3 Godkjenningsordning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring

Godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring ble etablert i 2016, jf. opplæringsloven § 3-4 a. NOKUT får søknader fra enkeltpersoner og vurderer om den utenlandske fag- og yrkesopplæringen skal godkjennes som sidestilt med et norsk fag- eller svennebrev.

De faglige rådene skal foreslå sakkyndige til godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring, gi innspill til overordnede temaer og definere de de mest vesentlige elementene i lærefagene som de sakkyndige skal bruke i sin vurdering. Dette arbeidet skal følge rammene og prosedyrene som NOKUT har utarbeidet.

8.4 Yrkesbeskrivelser på utdanning.no

Utdanning.no er den nasjonale nettportalen for utdanning- og arbeidsmarkedsinformasjon og driftes av Kompetanse Norge. Nettsiden inneholder beskrivelser av yrker og gir informasjon om arbeidsoppgaver og arbeidssteder, egenskaper som kreves for yrket, utdanning og lønn, statistikk over hvilke utdanninger personer i yrket vanligvis har, og hva de med en spesifikk utdanning jobber som. Nettportalen gir også en oversikt over bedrifter som har ansatte i yrket, og hvilke som er lærebedrifter.

Tekstene oppdateres normalt hvert tredje år og ellers ved større endringer i fagene. De faglige rådene skal bidra til å kvalitetssikre yrkesbeskrivelsene. Kvalitetssikringen går ut på å:

• lese gjennom beskrivelsen og se om teksten beskriver yrket på en god måte
• se at riktige stillingstitler er knyttet til yrkesbeskrivelsen, og at statistikken virker rett

De faglige rådene kan gjøre dette selv eller foreslå fagpersoner som kan bistå i arbeidet.